Selvledelse hjemme alene

Jeg kan prokrastinere, men jeg var flinkere til det før.

Nå tar jeg meg i det, når jeg traver til kjøkkenet for å lage enda en kopp te, eller gjør «research» til noe jeg ikke trenger på internett, eller bare skal svare på en melding som kan vente, eller …

Du skjønner tegninga.

Jeg går mest i sirkler når…

• jeg har (for) mye å gjøre
• jeg holder på med noe jeg synes er vanskelig (som jeg innerst inne egentlig er redd for å ikke få til)
• noe jeg synes er kjedelig

Hei, sier jeg da. Der var du igjen, din prokrastineringsluring. Ellers takk, men jeg skal ikke ha noe i dag.

PROKRASTINERINGSKVERK PÅ 1-2-3:

Hver fredag har Tekstsnekker Gjelsvik oppsummerings- og planleggingsmøte (det vil si at jeg har møte med meg, som også er sånn vi gjennomfører vinlotteri, julebord og teambuilding).

Agendaen er fast:

1: Hva har jeg gjort denne uka?

2: Hva skal jeg gjøre neste uke?

3: Hårballer? (eller «eventuelt», om du vil)

Det er en fin avslutning på uka, fordi jeg ser alt jeg har gjort. Det gir en god start på helga. Og det er en god start på uka som kommer, fordi jeg vet hva jeg skal begynne med mandag morgen.

Så stykker jeg opp ting enda mer:

1: Hva skal jeg gjøre i dag?

2: Hva skal jeg gjøre før/etter lunsj?

3: Hvor skal jeg begynne?

Og så setter jeg på pomodoro-appen på telefonen. Jeg bruker BFT, Bear Focus Timer, som spiller white noise når jeg legger den med skjermen ned. Det er to fluer i en smekk, siden jeg har fryktelig lett for å vippe fram mobilen når jeg prokrastinerer. 25 min konsentrert jobbing, 5 min pause, x 4. Og da er jeg som regel så godt i gang at selv kattevideoer på instagram ikke kan få meg ut av skrivebobla.